Reaktivtrykk og pigmenttrykk er de to dominerende trykkmetodene for digitaltrykk på bomull. De ser like ut på skjermen, men føles helt annerledes i hånden. Reaktivt fargestoff binder seg inn i fiberen, slik at fargen blir en del av stoffet. Pigmentfargestoff fester fargen på overflaten, slik at den ligger på toppen. Begge har sine berettigede bruksområder – her er hvordan du velger.
Reaktiv kjemi danner kovalente bindinger med cellulosefibrene i bomull – fargen blir en del av stoffet på molekylært nivå, slik at ingenting ligger på overflaten, ingenting endrer følelsen mot huden, og ingenting sprekker eller flasser av. Pigmenter binder fargen til stoffoverflaten ved hjelp av et bindemiddel: det riktige valget for syntetiske stoffer (der reaktiv farging ikke fungerer) og tunge utendørs tekstiler (der UV-stabilitet er viktigere enn følelsen mot huden), men det gale valget for bomullsklær og sengetøy.
Reaktive fargestoffer har reaktive grupper (vanligvis vinylsulfon eller monoklorotriazin) som danner en stabil kovalent binding med hydroksylgruppene på cellulosefibrene. Etter fiksering med varme og damp blir fargestoffet kjemisk en del av fiberen – det dannes ikke noe overflatelag, bomullens tekstur bevares, og fargen kan verken sprekke, flasse av eller vaskes ut, med mindre selve fiberen falmer.
Ved pigmenttrykk brukes uoppløselige pigmentpartikler som er suspendert i et bindemiddel. Når bindemidlet herdes ved varme, dannes det kryssbindinger som fester partiklene til stoffoverflaten — pigmentet trenger aldri inn i fiberen. På tunge stoffer er overflatelaget usynlig; på lett bomull gir det merkbar stivhet, og trykket kan sprekke ved ekstrem bøyning etter tusenvis av vasker.
Hvor reaktivt stoff og pigment skiller seg fra hverandre når det gjelder de kriteriene som er avgjørende for beslutninger i tekstilproduksjonen.
| Reaktivt trykk | Pigmenttrykk | |
|---|---|---|
| Substrat | Bomull og lin | Alle typer — bomull, polyester, lerret, blandingsstoffer |
| Bindingsmekanisme | Kovalent binding i fiberen | Pigment + bindemiddel limt fast på overflaten |
| Innvirkning på håndfølelsen | Ingen — identisk med ubehandlet bomull | Kan ses på lyse tekstiler |
| Fargemetning | Dyp, helt ut til kantene, puster gjennom fiberen | Gir et tydelig resultat på tunge stoffer; gir et flatere resultat på lett bomull |
| Vaskebestandighet | Over 600 sykluser før målbar fargeavtagning | 100–300 sykluser; sprekker oppstår etter hvert på bøyepunktene |
| UV-stabilitet | Bra, men ikke beregnet på direkte sollys | Utmerket — utviklet for utendørs bruk |
| Vannforbruk | Høyere — avvasking fjerner overflødig fargestoff | Lavere — ingen vask etter trykking |
| Energiforbruk | Høyere — dampfiksering | Nedre — kun varmeherding |
| Best egnet for | Klær, sengetøy, boligtekstiler av førsteklasses bomull | Utendørs-/syntetiske tekstiler, varer i små mengder |
| Verst for | Polyester, høyytelses-syntetiske stoffer, direkte sollys | Førsteklasses bomull der følelsen mot huden er det viktigste |
Den riktige metoden handler ikke om hvilket merke man foretrekker – det er et valg basert på materialvitenskap, avhengig av hvilket stoff man skal trykke på og hvordan det ferdige produktet skal brukes.
Pigmenttrykt bomull kan se bra ut på et bilde, men vise seg å være dårlig når man tar den i hånden. Test alltid på det faktiske underlaget før du bestiller et større parti – forskjellen blir umiddelbart synlig på selve stoffet.
Betegnelsen “digitaltrykk” sier ingenting om kjemien. Spør leverandøren direkte: reaktivt trykk, pigmenttrykk, sublimeringstrykk eller DTF – hver av disse har forskjellige konsekvenser for vask og slitasje.
Vask en prøve 10–20 ganger ved den høyeste temperaturen som er angitt på vaskeanvisningen. Det reaktive stoffet forblir uendret uten målbare forandringer; pigmentet kan begynne å falme på bøyningspunkter – krage, mansjetter, lommer.
Vår standardløsning for bomull er industriell reaktiv AOP — full dekning over hele panelet, uten overflatelag, den samme europeiske trykkeprosessen som førsteklasses motehus stoler på. Kjemien tilpasses underlaget: reaktivtrykk på cellulose, sublimering på de syntetiske boligtekstilene (håndklær, matter, servietter) og pigment kun der underlaget virkelig trenger det, for eksempel på polyakryl utendørs som utsettes for UV-stråling.
Reaktivtrykk er den beste trykkmetoden for klær i bomull, fordi fargestoffet binder seg til fiberen og bevarer stoffets naturlige tekstur, mens pigmenttrykk legger seg på overflaten med et bindemiddel. Pigmenttrykk kan gi en merkbar stivhet på lett bomull og egner seg bedre til syntetiske stoffer eller tunge friluftsstoffer. Fabrixa bruker reaktivtrykk som standard på alle bomullsprodukter.
Ja, Fabrixa bruker pigmenttrykk der materialet virkelig trenger det, for eksempel på polyakrylstoff som er utsatt for UV-stråling utendørs. Reaktivtrykk er standard for klær i bomull, sengetøy og innendørs boligtekstiler produsert i Portugal og Spania, mens sublimeringstrykk brukes på syntetiske hjemmetekstilkolleksjoner produsert i Nederland. Trykkmetoden som brukes, er oppgitt på hver produktside.
Ja, pigmenttrykk er mer UV-stabilt enn reaktivt trykk på Fabrixas bomullsserie, og det er derfor pigmenttrykk er utviklet for utendørs bruk, mens reaktivt trykk ikke er beregnet på direkte soleksponering. Bindemidlet i pigmenttrykket tåler UV-lys godt på tunge eller syntetiske stoffer som brukes utendørs. Reaktivtrykk er fortsatt det beste valget innendørs, der vaskebestandighet og tekstur er viktigere enn UV-bestandighet.
Fabrixa anbefaler å vaske en stoffprøve 10 til 20 ganger ved den høyeste temperaturen som er angitt på vaskeanvisningen, før man bestemmer seg for en storbestilling. Reaktivt trykk bør ikke vise noen målbar endring etter denne testen, mens pigmenttrykk kan begynne å falme på bøyningspunkter som krage, mansjetter eller lommer. Det er mer pålitelig å teste selve stoffet enn å vurdere et bilde.
Ja, reaktivt trykk bruker mer vann enn pigmenttrykk, fordi reaktivt trykk krever en avvaskingsfase for å fjerne overflødig fargestoff etter fiksering. Pigmenttrykk hopper over dette trinnet og trenger kun varmeherding, noe som også gir lavere energiforbruk enn den dampfikseringen som reaktivt trykk krever. Fabrixa ser på dette som en avveining mot den fiberbinding og holdbarhet som reaktivt trykk gir på bomull.
Ved pigmenttrykk påføres uoppløselige fargepartikler i et bindemiddel på stoffoverflaten og herdes med varme: Bindemidlet danner kryssbindinger og fester pigmentet til stoffet, slik at fargen aldri trenger inn i fiberen. Dette fungerer på nesten alle underlag, som bomull, polyester, blandingsstoffer eller lerret, og holder vanligvis i 100 til 300 vaskesykluser, samtidig som det etterlater et tynt overflatelag på lette stoffer. Reaktivtrykk, derimot, binder fargestoffet inn i bomulls- og linfibrene, slik at det holder i 600 eller flere vaskesykluser, samtidig som stoffet beholder følelsen av ubehandlet bomull.
Den mest pålitelige måten å vurdere reaktivtrykk i forhold til pigmenttrykk på, er å ta dem i hånden. Vår prøvepakke inneholder fysiske stoffprøver av alle Fabrixa-bomullsunderlag – inkludert testpaneler med reaktivtrykk – slik at du kan sammenligne dem med egne øyne og ved å ta dem i hånden med de andre alternativene på listen din.
